Leste akkurat ferdig første boka i "The Border Trilogy" av Cormac McCarthy. Fin bok. Absolutt. Men det at jeg leste denne boka midt i eksamensforberedelser ++ gjorde leseopplevelsen noe oppstykket - og det bidrar sjelden til en god opplevelse for min del. Mister tråden, må jobbe meg inn i "stemningen" i boka igjen. Liker best å kunne lese en bok i "one go" - gjerne i løpet av et par, tre dager. De beste leseopplevelsene jeg har hatt, er gjerne de gangene da jeg har hatt all tid i verden, hvor ingenting annet lokker på min oppmerksomhet, og jeg kan hengi meg helt til historien. Er omstendighetene de rette, kan faktisk boka jeg leser være noe under pari uten at leseopplevelsen blir elendig av den grunn. Du veit kanskje hva jeg mener, når jeg sier at de beste leseopplevelsene gjerne er knyttet til en varm dag på stranda, en mørk høstkveld foran peisen pakket inn i et teppe? Omstendighetene jeg leser en bok under, har veldig mye å si for min opplevelsen av den. Derfor skulle jeg egentlig ønske at jeg hadde lest denne en annen gang - først til sommeren, kanskje. Det hadde den fortjent.
"All the Pretty Horses" er historien om John Grady Cole og kameraten hans Lacy Rawlins som bestemmer seg for å ri over grensa inn i Mexico en gang på 40-tallet. Vi snakker skikkelig McCarthy-western, men uten "white trash", hvis du skjønner hva jeg mener? To kamerater ut på eventyr. Og eventyret går ikke helt slik de som de hadde forventet. Og det er blant annet unggutten Jimmy Blevins som har skylda for det. Han er ung og uerfaren, men tøff. Og han er sta. På et tidspunkt faller Jimmy av hesten sin, og den løper av gårde. Og når Jimmy senere får øye på hesten (og revolveren han mistet i samme slengen), er han fast bestemt på å få tingene sine tilbake. Han ender opp med å "stjele" hesten sin tilbake, og i samme slengen tar han livet av en mann. Og nå begynner problemene for alvor, også for Cole og Rawlins, som frem til nå har jobbet i fred og ro på en ranch i området. På denne ranchen har John Cole nemlig forelsket seg i Alejandra, datteren til ranchens eier, og innledet et forhold til henne. Og plutselig blir freden brutt - da Cole og Rawlins blir beskyldt for å ha noe å gjøre med Jimmys hestetyveri. Noen har beskyldt dem for å være delaktige i "tyveriet". Og kampen for livet er nå for alvor i gang for de to unge kameratene.
Høres kanskje ut som en standard western? Jo, på mange måter er "All the Pretty Horses" akkurat det. Men igjen er det måten Cormac McCarthy forteller historien på, som hever ham over sine med-"sjanger"-svorne (Tog du an? Sammensvorne?) McCarthy har igjen overbevist meg om at jeg må lese flere av hans bøker. Men neste bok i denne trilogien setter jeg nok av et par dager i sola til, to dager og min udelte oppmerksomhet.
"All the Pretty Horses" er historien om John Grady Cole og kameraten hans Lacy Rawlins som bestemmer seg for å ri over grensa inn i Mexico en gang på 40-tallet. Vi snakker skikkelig McCarthy-western, men uten "white trash", hvis du skjønner hva jeg mener? To kamerater ut på eventyr. Og eventyret går ikke helt slik de som de hadde forventet. Og det er blant annet unggutten Jimmy Blevins som har skylda for det. Han er ung og uerfaren, men tøff. Og han er sta. På et tidspunkt faller Jimmy av hesten sin, og den løper av gårde. Og når Jimmy senere får øye på hesten (og revolveren han mistet i samme slengen), er han fast bestemt på å få tingene sine tilbake. Han ender opp med å "stjele" hesten sin tilbake, og i samme slengen tar han livet av en mann. Og nå begynner problemene for alvor, også for Cole og Rawlins, som frem til nå har jobbet i fred og ro på en ranch i området. På denne ranchen har John Cole nemlig forelsket seg i Alejandra, datteren til ranchens eier, og innledet et forhold til henne. Og plutselig blir freden brutt - da Cole og Rawlins blir beskyldt for å ha noe å gjøre med Jimmys hestetyveri. Noen har beskyldt dem for å være delaktige i "tyveriet". Og kampen for livet er nå for alvor i gang for de to unge kameratene.
Høres kanskje ut som en standard western? Jo, på mange måter er "All the Pretty Horses" akkurat det. Men igjen er det måten Cormac McCarthy forteller historien på, som hever ham over sine med-"sjanger"-svorne (Tog du an? Sammensvorne?) McCarthy har igjen overbevist meg om at jeg må lese flere av hans bøker. Men neste bok i denne trilogien setter jeg nok av et par dager i sola til, to dager og min udelte oppmerksomhet.
RSS Feed