Robert Botn

For noen år siden var jeg med i en kortfilmmanus-konkurranse, som jeg til slutt endte opp med å vinne. Og en av hovedgrunnene til det, tror jeg var at jeg under hele skriveprosessen var ute etter å skrive så skummelt at jeg skremte meg selv. Det første jeg gjorde, var å mimre litt. Jeg forsøkte å komme på episoder i livet mitt hvor jeg virkelig var livredd, og så kjente jeg litt på de følelsene. Jeg våget å stå i det ubehagelige, det som virkelig skremte meg. Jeg søkte å skrive de scenene der jeg kjente hårene reise seg på armene mine, hvor hjertet banket raskere, hvor jeg kjente ilinger nedover ryggen. Jeg håper (og tror) selvfølgelig at grunnen til at jeg vant, også hadde noe å gjøre med at jeg hadde skrevet en god historie. Men jeg tror også, at det at jeg klarte å skremme meg selv, igjen førte til at juryen ble skremt. Og dermed: suksess!

OPPGAVEN:
Ta et bad i dine verste mareritt, kjenn på følelsene du opplevde i de situasjonene der du ble livredd! Og så prøver du å skrive en historie ut ifra en eller to av disse skumle episodene. Tenk: Hva er det som virkelig skremmer meg? Hva er mitt verste mareritt? Og så er spørsmålet: Tør du å skrive dette ut, på en slik måte at du selv blir redd? Tar du utfordringen? I så fall tror jeg at du vil kunne skrive en virkelig skummel grøsser-fortelling!