Robert Botn

Endelig har også jeg kommet så langt at jeg har fått lest første samlehefte i Fables-serien, utgitt på Vertigo. Hovedpremisset i Fables er at en rekke eventyrfigurer (bl.a. Tornerose, Snøhvit, "Den store stygge ulven" +++) er blitt tvunget i eksil, og holder nå til i vår verden - nærmere bestemt i New York.

Dette premisset kan nok høres litt corny ut. Og kanskje er det også litt i overkant corny, til og med for en som elsker fantasy-sjangeren så høyt som jeg. Når det er sagt, liker jeg konseptet. Men merker jeg sitter igjen med et slags elsk-hat-forhold til dette første heftet i serien. 

Liker tanken om å bringe eventyr-figurer inn i vår verden (er generelt glad i fantasy som foregår i vår verden), men likevel klarer jeg ikke helt å "tro på" karakterene. En må jo selvfølgelig godta premissene når en bestemmer seg for å lese en slik fortelling - dette er ikke ment å skulle være hentet fra virkeligheten, overnaturlige ting kommer til å dukke opp på hver side. Og slike ting er jo topp i seg selv. Men det er ikke nok for å fenge denne leseren. Det viktigste i enhver fortelling, uavhengig av sjanger, er karakterene. Og det er noe med karakterene i Fables som blir litt kunstig. De blir enten påtatt barske, påtatt unge og naive, påtatt dumme - som om de er "ikledd" roller, som kan legge grunnlaget for en spennende tegneserie. På sett og vis klarer jeg ikke helt å tro på at dette dreier seg om den "faktiske" Tornerose, Snøhvit, Skjønnheten og Udyret og så videre ... Det kan jo være at forfatteren her har lagt nye premisser for hva slags personer Snøhvit og alle de andre er. Like fullt blir jeg mer forstyrret enn begeistret av karakternavnene.

En ting jeg likte veldig godt med dette heftet, var at jeg fikk servert en hel, avsluttet fortelling. En skjønner at det kommer til å skje mer, men selve etterforskningen av drapet på "Tornerose" ble oppklart, og ingen løse tråder ble hengende og slenge - foruten en antydning til en gryende romanse mot slutten.

Jeg er usikker på om jeg kommer til å bruke mer tid og penger på denne serien. Kanskje. Tror nok jeg kommer til å anskaffe meg ett hefte til, i alle fall. Og fenger det meg mer enn første heftet gjorde, er det godt mulig at jeg vil fortsette lesningen.

Som jeg vel har nevnt et annet sted, er jeg en stor fan av Sandman av Neil Gaiman - også denne utgitt på Vertigo. Og på mange måter kan jo Fables minne om Sandman, men jeg mener at Neil Gaiman makter å gjøre karakterene mer troverdige enn hva Bill Willingham gjør i Fables. Men for all del, her kan det selvfølgelig dreie seg like mye om preferanser. Kanskje blir Fables for "konkret" for meg. Kanskje hadde jeg foretrukket om historien dreide seg om barn eller barnebarn av de forskjellige eventyrfigurene. Eller at historien dreide seg om noen helt andre enn de mest kjente eventyrfigurene - og at de mer kjente bare dukket opp som gjestekarakterer her og der. Veit ikke. Klarer hverken å forholde meg til Snøhvit som ordførerens høyre hånd eller `skjønnheten og udyret´ som et moderne par med ekteskapsproblemer. Sånn er det bare. Vi får se hva neste hefte har å by på.

(P.S. Som en liten bonus får en i dette heftet en kort, illustrert novelle av forfatteren av resten av heftet, Bill Willingham.)

Reinventing Comics av Scott McCloud er en bok som tar opp tolv revolusjoner innen tegneseriesjangeren. Han skriver om hvordan kombinasjonen av oppfinnsomhet og ny teknologi har tatt tegneseriene til et nytt nivå, og han tar blant annet opp hvordan tegneserier i dag blir skrevet, og hvordan de blir lest og oppfattet.

Scott McCloud har tidligere skrevet bøkene Making Comics: Storytelling Secrets of Comics, Manga and Graphic Novels og Understanding Comics: The Invisible Art. Alle de tre nevnte bøkene, er bøker jeg selv har planer om å anskaffe meg. Og jeg vil tro at de er nyttige verktøy for enhver som ønsker å bli en dyktig tegneserieskaper.
Klikk på bildet til venstre for å se hva Frank Miller, Will Wright og Neil Gaiman hadde å si om Reinventing Comics. Kanskje mer presise omtaler enn den korte jeg kom med - siden jeg ennå ikke har lest hele boka, mener jeg.

Ut ifra det lille jeg har bladd i et par av disse bøkene, fremstår de som både pedagogiske og lettleste -  ja, uunnværlige for enhver tegneserieskaper.

Jeg har, som nevnt, planer om å skrive ut en roman-idé jeg har, i tegneserie-form. Under følger et utdrag fra prologen til historien. (Du må gjerne trykke på LIKE-knappen lenger nede, hvis du liker det du leser og er keen på å lese fortsettelsen på denne fortellingen på trykk!)

Før menneskene gjorde sitt inntog var det engelene som regjerte på jorden. Gud gav englene verden, og englene fikk fare ned og bosette seg der. To hundre tusen år skulle de få leve slik de måtte ønske, uten at Gud blandet seg i deres gjøremål. Men han gav dem den firedelte runesteinen Kvalá. Fire mektige høvdinger blant englene fikk hver sin del av steinen, og de ble satt til å råde over de fire stammene Maohwat, Nefehuen, Resjefahin og Kahwar-nemim. 

Maohwatenes høvding fikk med sin fjerdedel av Kvalá gaven å se inn i fremtiden. Nefehuenenes høvding ble gitt å kunne styre verdens grunnsteiner slik han ønsket, og hverken vann eller fjell, flammer eller dører av jern skulle kunne hindre hans fremferd. Resjefahinenes høvding fikk styrken til hundre av sine like. Og den siste høvdingen, Kahwar-nemimenes høvding, fikk poesiens gave. Hans poesi kunne få havet til å fryse over, kunne få fjell til å forsvinne og de døde til å våkne opp. Hele verden var i hans ords makt.

Disse gavene ble gitt englenes høvdinger, for at de skulle råde over englene på rettferdig vis. Gud hadde utvalgt de fire han anså å være de mest rettferdige blant englene. Og Gud trakk seg tilbake.

Men de tre englehøvdingene som ikke hadde fått poesiens gave ble raskt sjalu på Kahwar-nemim-stammens høvding. De mente at hans krefter overgikk deres egne flere titalls ganger. Og de kom sammen, og de la planer om å ta livet av ham og stjele hans del av Kvalá fra ham.

De samlet alle sine engler, tretti tusen i tallet, og de stormet Kahwar-nemim-stammens by om natten.

                                                                                       ---

Fortsettelse følger ...

(Teksten over er et utdrag fra englenes høyt aktede historiebok Raham Angelichum - en bok menneskene aldri fikk tak på.)

Copyright, Robert Botn, 2012

Har rett og slett lyst til å anbefale "Bone" til deg som ennå ikke har lest denne fantastiske tegneserien. Leste første samleboka ("Flukten fra Boneville") på 450 sider i løpet av en og samme kveld for en god stund siden. Var noe ved denne historien som virkelig hadde evnen til å "dra meg ut av virkeligheten". Husker godt da jeg hadde lest ferdig denne boka og satte meg opp i sofaen. Hadde lest i ett strekk, og nå følte jeg at jeg tråkket tilbake inn i virkeligheten igjen. Er noe med fetterne Fone Bone, Phoney Bone og Smiley Bone som virkelig apellerer til meg. Måten Jeff Smith har klart å gjøre disse små, hvite karene så levende, er godt gjort. Før jeg leste serien, hadde jeg flere ganger sett omslagene på Bone-serien - og mistet interessen på grunn av det "barnslige" preget på tegningene. Men med en gang en kommer på innsiden av denne fortellingen, og er glad i godt fortalte tegneserier, tror jeg enhver vil falle for "Bone".

I "Flukten fra Boneville" er fetterne blitt kastet ut av hjembyen, og forviller seg etter hvert inn i et øde, ukjent ørkenlandskap, hvor de kommer bort fra hverandre.

På hvert sitt hold finner de veien inn i en skogkledd dal (Den mystiske dalen), som yrer av herlige og uhyrlige skapninger.

I andre samlebok ("Dragedreperen") har fetterne bodd i "Den mystiske dalen" i et helt år, og nå trues dalen av en farlig drage. Phoney Bone lurer innbyggerne til å tro at han er en mektig dragedreper - noe som fører med seg betydelige vanskeligheter. Hvorfor er rottenikkene ute etter Phoney? Hvem er den skrekkelige, skumle, kuttekledde skikkelsen? Og hva betyr de stadig nifsere drømmene til Thorn?

Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, har jeg noen obskure planer om å skrive et manus til en tegneserie. Idéen baserer seg på et utkast til en roman jeg begynte på for noen år siden, som hadde arbeidstittelen "Poeten". Handlingen foregår i New York, tidlig på 1930-tallet, og som jeg så vidt har nevnt, dreier det seg om engler. Hovedkarakteren, Sahim, er en engel - og han går under navnet Poeten - for han har poesiens makt i sine hender. Hans poesi har makt til å stoppe fiender, til å starte skogbranner, til å helbrede nesten. Og Sahim har misbrukt denne gaven i lang.

Gjorde et intervju med Peter Madsen (en av mennene bak tegneserien Valhalla) for cirka et og et halvt år siden. Oi, oi, oi, som tida flyr ... Sikkert noen der ute som ikke har sett det på Fantasiportalen.com ennå - og dermed sikkert noen som får utbytte av at jeg nå legger det ut på bloggen min. Veldig hyggelig og imøtekommende fyr, han her! Vil du lese mer om Peter Madsen, mer om Valhalla og hans andre verker, kan du besøke hjemmesiden hans HER.

Med forfattere som Mike Carey (bl.a. Lucifer, Hellblazer og X-men) og Peter Gross (bl.a. Lucifer, Fables og The Book of Magic) ved roret, skulle alt ligge til rette for en spennende leseopplevelse. Unwritten er gitt ut på Vertigo (samme som bl.a. Sandman-serien), noe jeg tok som et godt tegn. Og dessuten så også fremsiden svært så lovende ut. Jeg "forsto" med en gang at tematikken i dette bladet ville leve opp til mine preferanser.

Unwritten er historien om Tom Taylor (sønn av forfatteren Wilson Taylor, forfatteren av en block-buster, som minner uhyre masse om Harry Potter). Tom lever av å fronte farens verk. Men han er ikke fornøyd med tilværelsen. For det første har han et mildt sagt dårlig forhold til faren sin, og for det andre heter hovedkarakteren i farens verk Tommy Taylor - noe som gjør at det spekuleres fælt blant fansen: "Kan Tom Taylor VÆRE Tommy Taylor?"

Etter hvert blir tilværelsen mer og mer merkelig for Tom Taylor. Og leseren blir kjent med historiens bakteppe: verden er rett og slett et eneste stort edderkoppnett av skrevne historier. Alt er skrevne ord - og de største fortellerstemmene blir brukt til å styre historiens løp i ønsket retning. Grensen mellom historiene og virkeligheten viskes gradvis ut, og Tom Taylor innser at han har en veldig sentral rolle i det hele.

Det at kjente forfattere som Oscar Wilde og Rudyard Kipling spiller hver sin viktige rolle i dette første bladet, gjør meg veldig spent på fortsettelsen. Jeg tror jeg vil komme til å like denne serien godt. En slags Sandman, der skrevne historier tar drømmenes plass!

Et lite tips helt til slutt: På hjemmesiden til forfatterne finner du noen manus til tegneserier de har skrevet. Jeg vil anbefale "Lucifer # 4"!

Jeg kom tilfeldigvis over det første bladet i China Miévilles første forsøk på å skrive tegneserie-manus i dag. "Dial H for Hero" er en remake av en gammel serie, som jeg ikke kjenner noe særlig til (og kanskje er det bare bra?) og jeg kan virkelig kjenne Miévilles særegne måte å fortelle en historie på. Leste aller første sida i bladet og ble litt skuffet - men så oppdaget jeg at denne var skrevet av en annen, nemlig B. Clay Moore. Og med en gang jeg leste videre på neste side: "Littleville. Gotta love it. It´s had better days. But who hasn´t?" Aaah ... Der var fortellerstemmen jeg liker så godt.
Og illustrasjonene av Mateus Santolouco bidrar til å sette stemningen. Mørk, svett, skitten storby ..

Liten lefse av en sak det her, og mer kan en vel ikke forvente når prislappen er skarve 30 kroner. Men første hefte lover godt for fortsettelsen. Fikk på en måte bare introen til fortellingen her. Følte jeg leste prologen i en roman. Og jeg fikk absolutt lyst til å lese de neste kapitlene. Og de neste bladene blir vel å få kjøpt på Outland i løpet av de neste månedene, regner jeg med.

Nelse (Nelson?), en overvektig, selvforaktende type blir hjulpet hjem av kameraten sin. Og han er rett og slett utakknemlig. Kameraten går, og Nelse vil be om unnskylding. Han løper etter ham, og havner midt i en slåsskamp. Nelse går inn i en telefonboks for å ringe politiet, men istedenfor kryper karen oppe til venstre frem: Boy Chimney! Og han er der for å hjelpe.

"Dial H for Hero" er en av seriene som er blitt lansert som "The New 52". En slags reboot av gamle helte-universer.

Gleder meg til å se mer av dette tilsynelatende herlige, sprø universet. Og ikke minst til å lese mer av den historien China påstår ligger lagret oppe i hodet hans. Kanskje er dette begynnelsen på noe som vil bli virkelig stort?

Jeg har i lang tid både drodlet på ideer t (og skrevet utkast til) egne tegneserie-bøker. Jeg har vært innom endel ideer til plott, og jeg har i løpet av mine år som skrivende lært at mine største styrker innenfor feltet historiefortelling er DIALOG og PLOTT-UTVIKLING. Jeg vet at mange kan tro at det å skrive en tegneserie kan virke enklere enn å skrive en roman. Det er det ikke - det er rett og slett bare noe helt annet - men like krevende!

Jeg ønsker å sitere forfatteren China Miéville her, fra intervjuet jeg gjorde med ham i februar: "Å skrive tegneserie-manus krever et helt spesielt talent, og jeg er ikke helt sikker på om jeg besitter det talentet. (...) Bare fordi en kan skrive en fantasyroman eller en noir kriminalroman, så betyr ikke det at en automatisk vil kunne skrive et bra film- eller tegneseriemanus."

Vel, nå har jeg allerede forsøkt meg på det å skrive romaner en stund, og jeg er i ferd med å bli en forholdsvis kapabel utøver på det området. Men jeg tenker som så: siden min styrke ligger på å utarbeide dialog og plott burde jeg da ha nokså gode forutsetninger for å kunne lage en god tegneserie (Spesielt med den gode ideen jeg har til en serie! Mer om den i et senere innlegg ..) Ja, kanskje er jeg flinkere til å skrive tegneserie-manus enn jeg er til å skrive andre ting. Jeg kan si så mye som at arbeidstittelen på tegneserie-ideen min er "Poeten" og at det også her, som i omtrent alt annet jeg skriver, dreier seg om et fantastisk univers. Og engler er et nøkkelord. Men ikke engler i tradisjonell forstand.

Og illustratøren jeg vurderer å nevne et samarbeid for, en jeg såvidt har samarbeidet med tidligere, er dritdyktig! Jeg tror en kombo av mine historier og hans illustrasjoner virkelig kan bli noe bra (Screw janteloven her i landet - jeg tror jeg er inne på noe som kan bli en suksess her!)

Har du også lyst til å lære deg mer om å skrive tegneserier, foreslår jeg at du gjør som meg og begynner å pløye gjennom så mange tegneserie-bøker du kan de neste månedene, og så kan du jo også sjekke ut disse to linkene i samme slengen: tegneseriekurs.com og writing-world.com. En god start. Og så finner du jo massevis av andre nettsider, hvor du kan lese mer om det å lage tegneserier. Og jeg vurderer forresten å kjøpe denne boka også: "Stan Lee's How to Write Comics"